Et nytt kapittel i diagnostisering og behandling av Alzheimers sykdom

Vennligst merk at dette bildet er AI-generert.

Et nytt kapittel i diagnostisering og behandling av Alzheimers sykdom

Vennligst merk at dette bildet er AI-generert.

Tidligere diagnose og nye behandlinger

En dobbel medisinsk revolusjon er i ferd med å endre omsorgen for mennesker med Alzheimers sykdom. Ny enklere diagnostikk gjør det mulig å identifisere flere personer på et tidligere stadium av sykdommen, mens sykdomsmodifiserende legemidler for første gang kan bremse sykdomsprogresjonen.

Fremgang ved hjelp av enkle blodprøver

Disse to medisinske fremskrittene innen Alzheimers sykdom er nært knyttet sammen. Det nylig godkjente legemidlet LEQEMBI® (lecanemab) er utformet for å bremse sykdomsutviklingen og skal igangsettes tidlig. LEQEMBI er indikert i tidlige stadier av Alzheimers sykdom, mild kognitiv svikt og mild Alzheimers sykdom.1 Derfor er det viktig at flere får diagnosen tidlig, noe som er mulig med nye diagnostiske metoder. Forskningen på Alzheimers sykdom har gjort store fremskritt, og en enkel blodprøve, sammen med utvalgte kognitive tester, kan nå bidra til å oppdage sykdommen.2 Dette gir primærhelsetjenesten en fleksibel metode for å identifisere hvilke pasienter som trenger videre utredning ved en hukommelsesklinikk, noe som er enda viktigere nå som det finnes behandlinger som bremser progresjonen. På sikt kan blodprøver også brukes til å overvåke sykdomsforløpet

Nøyaktige diagnoser kan forandre livene til de berørte

For berørte pasienter vil disse medisinske fremskrittene være livsendrende. I dag får mange en diagnose i primærhelsetjenesten utelukkende basert på symptomer. Dette fører til at mange får en generell demensdiagnose uten at årsaken til demensen blir undersøkt nærmere. De som henvises til spesialistbehandling kan riktignok få en mer nøyaktig diagnose gjennom spinalvæskeanalyse eller PET-scanundersøkelse, men etter diagnosen vender de ofte tilbake til primærhelsetjenesten.

Effekten av bremsing kan gi store økonomiske besparelser

En bremsende behandling er ingen kur. Et langsommere sykdomsforløp kan imidlertid gi mer tid i mildere stadier av sykdommen. Bremsingen kan også bety en forsinkelse i behovet for demensomsorg. I Totalkostnaden for demens i det norske helsetjenesten anslås å koste litt over 42 milliarder norske kroner, og hoveddelen av utgiftene knyttes til sykehjemstjenester.3

Alzheimers sykdom – et nytt kapittel

Forskning på nye legemidler mot Alzheimers sykdom har lenge vært preget av utfordringer. Til tross for gjentatte håp om nye behandlinger, har ingen tidligere nådd hele veien, før . De eksisterende legemidlene har klart å lindre noen symptomer, men har ikke klart å bremse sykdomsprogresjonen. LEQEMBI innebærer mest sannsynlig starten på en ny måte å forholde seg til Alzheimers sykdom på. Det er svært gledelig å kunne slå fast at det er svensk forskning som i stor grad står bak fremskrittene innen både ny diagnostikk og nye medikamentelle behandlinger. Nå begynner et nytt kapittel for Alzheimers sykdom.

Referanser
1. LEQEMBI® Preparatomtale avsnitt 4.1
2. Blennow K, et al. Blodtest – fönster till hjärnan vid Alzheimers sjukdom. Läkartidningen [Internett]. 2024 maj [sitert 2025 jun 5]. Tilgjengelig fra: https://lakartidningen.se/klinik-och-vetenskap-1/artiklar-1/klinisk-oversikt/2024/05/blodtest-fonster-till-hjarnan-vid-alzheimers-sjukdom/
3. Kinge, J.M. et al. Disease-specific health spending by age, sex, and type of care in Norway: a national health registry study. BMC Med 21, 201 (2023). https://doi.org/10.1186/s12916-023-02896-6

Er du helsepersonell?

Denne informasjonen er kun ment for helsepersonell.

Bekreft at du er helsepersonell ved å klikke på Fortsett.

Du er i ferd med å forlate campusalzheimer.no. Vi anbefaler at du leser den nye nettsidens juridiske informasjon og personvernerklæring nøye for å sikre at innholdet er relevant for deg. Klikk på OK for å fortsette eller Avbryt hvis du ønsker å bli værende.

Meny