Utvikling av nye legemidler mot Alzheimers sykdom
Utvikling av nye legemidler mot Alzheimers sykdom
Utfordringer i utviklingen av legemidler mot Alzheimers sykdom
Utviklingen av nye legemidler mot Alzheimers sykdom har lenge vært preget av mange feil. Til tross for gjentatte håp om nye behandlinger, har ingen ennå klart å nå det fulle potensialet. Legemidlene som er tilgjengelige i dag, som kolinesterasehemmere, lindrer symptomer, men har ingen effekt på sykdomsprogresjonen.
Kolinesterasehemmernes betydningsfulle rolle for overlevelse
Kolinesterasehemmere, som har vært tilgjengelige siden 1990-tallet, gir en symptomlindrende effekt og er en vanlig behandling for Alzheimers sykdom. En ulempe er at effekten av behandlingen gradvis forsvinner dersom legemiddelbehandlingen avbrytes, noe som betyr at effekten ikke er varig, men bare lindrer symptomene.1 En svært begrenset langtidseffekt på kognisjon er observert ved fem års oppfølging i det svenske demensregisteret.2 Derimot har de som behandles med kolinesterasehemmere en overlevelsesrate som er omtrent dobbelt så høy sammenlignet med ubehandlede, aldersmatchede kontrollpersoner.3
Forsøk og fiaskoer
Det finnes en lang liste over mislykkede legemiddelutviklingsprosjekte, inkludert hemmere av ß- og γ-sekretase, vaksinasjon med Aß42 og flere anti-amyloid-antistoffer som bapineuzumab, crenezumab, solanezumab, aducanumab og gantenerumab.4 Årsakene til at disse mislyktes har vært varierte, inkludert suboptimale målproteiner, dårlig passasje over blod-hjerne-barrieren og for lave doser.4
Registrerte legemidler
I mange land finnes det nå registrerte legemidler, som LEQEMBI® (lecanemab) og Kisunla (donanemab), som retter seg mot de underliggende årsakene til sykdommen.5,6 Begge disse legemidlene representerer sannsynligvis begynnelsen på en ny tilnærming til Alzheimers sykdom. Det er spesielt gledelig at svensk forskning har spilt en sentral rolle i disse fremskrittene.
Fra arktisk mutasjon til resulterende legemiddel
Krevende endringer, men store muligheter
Store medisinske endringer har blitt gjennomført før, og de innebærer alltid en endring i helsevesenet. Selv om dette skiftet i diagnostisering og behandling av Alzheimers sykdom kan være krevende på kort sikt, er det relativt lite når man ser på langsiktige resultater. Sverige har nå muligheten til å ta en ledende rolle i det lenge etterlengtede spranget fremover i behandlingen av mennesker med Alzheimers sykdom. Hvis vi lykkes, kan fordelene vise seg å være store for pasienter og pårørende, samtidig som det er potensial for å redusere belastningen på helsevesenet, kommunal omsorg og pårørende over tid.
Sverige tar ledertrøyen
Svensk forskning har allerede gjort sitt for å lede utviklingen av diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom. Med systematiske og gradvise tilpasninger kan svensk helsevesen ta over stafettpinnen og vise verden hvordan forskning og innovasjon raskt kan omsettes til klinisk nytte. Sverige har sjelden hatt en så tydelig mulighet til å demonstrere at landet er en ledende nasjon innen helsevitenskap, som kan levere alt fra akademisk forskning til bedre pasientbehandling.
Referanser
1. Rogers SL, et al. A 24-week, double-blind, placebo-controlled trial of donepezil in patients with Alzheimer’s disease. Neurology. 1998;50(1):136-45.
2. Svenska registret för kognitiva sjukdomar/demenssjukdomar [Internett]. Uppsala: SveDem; [dato ukjent] [sitert 2025 jun 25]. Tilgjengelig fra: https://www.ucr.uu.se/svedem/
3. Xu H, et al. Long-term effects of cholinesterase inhibitors on cognitive decline and mortality. [Tidsskrift mangler]. 2021;96:e2220–30.
4. Kim CK, et al. Alzheimer’s disease: key insights from two decades of clinical trial failures. J Alzheimers Dis. 2022;87(1):83-100.
5. van Dyck CH, et al. Lecanemab in early Alzheimer’s disease. N Engl J Med. 2023;388(1):9-21.
6. Sims JR, et al. Donanemab in early symptomatic Alzheimer disease: the TRAILBLAZER-ALZ 2 randomized clinical trial. JAMA. 2023;330(6):512-27.
7. U.S. Food and Drug Administration. FDA converts novel Alzheimer’s disease treatment to traditional approval [Internett]. Silver Spring (MD): FDA; 2024 nov 8 [sitert 2025 aug 26]. Tilgjengelig fra: https://www.fda.gov/news-events/press-announcements/fda-converts-novel-alzheimers-disease-treatment-traditional-approval
8. European Commission. Commission press release on Alzheimer’s disease treatment [Internett]. Brussels: European Commission; 2025 apr 15 [sitert 2025 aug 26]. Tilgjengelig fra: https://ec.europa.eu/newsroom/sante/items/879055/en
Oppdag mer
